Evaluering av boka Din godhet

Det gikk relativt fort å lese boken i og med at det var flere historier flettet inn i den. Jeg ble helt oppslukt av boka og leste ihvertfall et kapittel hver dag, som gjorde at jeg ble ganske fort ferdig. Jeg likte boken kjempe godt, da altså både historien og måten den er bygd opp på med alle de forskjellige historiene i forskjellig rekkefølge. Det gjorde at boken ble mer opp-slukende og spennende å lese. Leseopplevelsen var ganske god, boka var lett å lese og spennende.

Selve historien i boka var på en måte helt hverdagslig blandet med litt hardere historier fra hovedkarakterens fortid. Det at deler av boka var relativt hverdagslig, gjorde at leseopplevelsen ble mer avslappet og man bare drømte seg bort mens man satt å leste.

Det blir tatt opp en del tema i boka som for eksempel omsorgssvikt, barnevern og at samfunnet lukker øynene for slike hendelser. Jeg vil si at de temaene fortsatt er relevant, og kommer til å fortsette å være det en stund fremover.

Bilde av forfatteren^

Komposisjon og personskildring: Din godhet

Handlingen i boka starter med en skildring av omgivelsene på stranda der hovedkarakteren bor- og hennes tanker. Boka er retrospektiv; det pekes stadig tilbake til tidligere handlinger i hovedkarakterens liv. Tilbakeblikkene blir fortalt av hovedkarakteren gjennom drømmer og tanker. Man skjønner derfor ikke helt at det hun forteller/drømmer/tenker faktisk er handlinger fra hennes tidligere liv, men senere skjønner man at det ikke bare er tilfeldige drømmer/tanker.

Boka er bygd opp slik at man først får vite litt om hovedkarakteren i nåtid gjennom indirekte skildring- man får ikke beskrevet konkret hvordan hun er, men gjennom formidlingen av det hovedkarakteren sier, hvordan hun handler og hva hun tenker får man likevel et bilde av hvordan hun er. Inntrykket man får av henne er at hun er menneske-sky og har veldig lite kontakt med andre. Måten miljøet blir beskrevet på gjør at man får et inntrykk av at det har skjedd noe trist. Området rundt blir beskrevet som svært fargeløst, mørkt og litt dystert.

Disse tilbakeblikkene begynner først med at hun skildrer en liten jente og hvordan hennes liv er, før hun etterhvert begynner å skildre en mer voksen dame- altså det fortelles to forskjellige historier. Disse tilbakeblikkene blir da ikke fortalt i rekkefølge. Etterhvert begynner hun å trekke disse løse trådene sammen, samtidig som det blir skildret flere forskjellige historier fra forskjellige tidsepoker.

Det som blir fortalt i nåtid i boka starter relativt rolig og har få spenningsmomenter, men tilbakeblikkene er derimot mer spennende og det blir kun fortalt små deler av hendelsen om gangen som gjør boken mer spennende å lese. Boken har derimot ingen tydelige spenningsmomenter/høydepunkter. Utviklingen av historien i boken gjør at man skjønner hvordan alle historiene henger sammen og man får en lukket slutt.

Hovedkarakteren utvikler seg iløpet av historien etterhvert som det dukker opp nye karakterer i boka. De vi hovedsaklig blir introdusert for (i nåtid) er Ika, en liten gutt som bor i området, og George, naboen til hovedkarakteren, Marion/Marianne. Ika og George blir skildret direkte- forfatteren kommer med konkrete beskrivelser av hvordan de er og hvordan de ser ut. Karakterene blir beskrevet ganske likt som hovedkarakteren- menneske-sky og innesluttet.

Da jeg startet å lese boka hadde jeg ingen forventninger til hvordan den kom til å være, eller hvor godt jeg kom til å like den. Jeg endte opp med å bli positivt overrasket, og likte den veldig godt.

Din godhet

Siden årsskiftet har vi fått et nytt bok-prosjekt og valgt en ny bok. Denne gangen skulle vi velge en bok skrevet av en nordisk forfatter. Boka jeg valgte er en bok jeg fikk anbefalt av min mor og den heter "Din godhet". Forfatteren er en kvinne på 68 år som heter Linda Olsson og kommer fra Stockholm, Sverige. "Din godhet" er den nyeste romanen hennes av tilsammen åtte og ble gitt ut i 2012.

Boken er skrevet fra hovedkarakterens perspektiv. Vi blir først kjent med henne som Marianne (men hun kalles egentlig Marion blant andre karakterer i boka), en middelaldrene kvinne boende på en fredelig strand i New Zealand. Etterhvert forteller/skildrer hun historier fra hennes tidligere liv som Marion og oppveksten sin som Marianne (veldig komplisert). Hun bor alene og er lite i kontakt med andre mennesker, med unntak fra en liten gutt som heter Ika. Ika er en veldig stille gutt som ikke uttrykker noen form for følelser verken verbalt eller med kroppsspråk og ansiktsuttrykk. Han spiser middag sammen med Marianne hver torsdag. De utvikler en slags form for vennskap som kan minne om forholdet mellom søsken. Ika viser seg å ha problemer hjemme, noe Marianne tar tak i og undersøker. Boka følger henne mens hun prøver desperat å redde denne gutten fra å bli mishandlet i hjemmet sitt. Hun skildrer også historier fra hennes liv hulter til bulter, det er altså ingen kronologisk rekkefølge på disse skildringene/historiene.

Marianne virker som en kvinne som egentlig bare lever her og nå uten å se seg tilbake og uten noen fremtidige planer. Det virker som om hun bare fokuserer på å holde seg fattet. Hun virker også som en ensom person, men som trives til en viss grad i sitt eget selskap. Omgivelsene blir beskrevet veldig tydelig. Man kan lett se for seg hvordan omgivelsene ser ut og hvordan de oppleves av hovedkarakteren.